Aktuelt
18.10.18
Oslo Havn vertskap for Greenport-konferansen 2019

På den europeiske miljøkonferansen GreenPort Conference i Valencia 17.-19. oktober ble det annonsert at vert for neste års konferanse blir Oslo Havn KF, samme år som Oslo er europeisk miljøhovedstad.
18.10.18
Ny kystdirektør

Einar Vik Arset ble i statsråd i dag tilsatt som ny direktør for Kystverket. Norske Havner gratulerer Arset med utnevnelsen og ser frem til et konstruktivt samarbeid.
16.10.18
Norske Havner på budsjetthøring

Havnetilskudd, godsoveføring og Enova var i fokus når direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim deltok på høring om Statsbudsjettet 2019 for stortingets transport- og kommunikasjonskomite 17. oktober.
Sjekk ruter på:

NHO og Havnehaiene

Jun. 07 2015
- Administrerende direktør i NHO Sjøfart, Harald Thomassen, har i de siste dager framført et angrep på norske havner og på Norsk Havneforening, og har nokså fargerikt og tabloid, men lite treffende, brukt begrepet «havnehaiene» om norske havner. Havneforeningen finner det nødvendig å korrigere og imøtegå NHOs påstander, sier direktør i Norsk Havneforening, Arnt-Einar Litsheim

​Hurtigruten seiler fast på 32 havner langs kysten året rundt. I tillegg har Hurtigruten i perioder hatt cruiseanløp sommerstid i Geiranger (Stranda kommune). Spørsmål omkring havnenes avgifter og vederlag har sitt utspring konflikten mellom Hurtigruten og Stranda kommune. Hurtigruten fant at Stranda beregnet seg avgifter og vederlag i en størrelse som det ikke var grunnlag for. Stranda måtte korrigere sine avgifter, men fortsatt gjenstår flere rettsspørsmål i den saken, som skal behandles i Høyesterett i juni i år.

Hurtigruten har brukt Stranda-saken som grunnlag for en generell påstand om at havnene langs kysten over fakturerer avgifter og vederlag. Hurtigruten har delvis innført betalingsstopp overfor havnene før Hurtigruten har fått det materialet Hurtigruten har bedt om, for eventuelt å kunne underbygge sine påstander. Det er oppsiktsvekkende. Havnene har etter hvert besvart Hurtigrutens anmodning om opplysninger, og har derved gitt Hurtigruten grunnlag for å bedømme i hvilken grad det er beregnet for høye avgifter eller vederlag. Havneforeningen har koordinert de juridiske spørsmål for sine medlemmer, ettersom flere av havnene ikke selv har juridiske ressurser til disposisjon. Havneforeningens erfaring er at havnene har gitt innsyn i sine regnskaper i den grad det er nødvendig, og at Hurtigrutens hypotese om overfakturering i hovedsak ikke stemmer. Enkelte havner må gjøre visse korreksjoner av sine avgiftsberegninger, men det er ikke grunnlag for en slik tendensiøs tilnærming som NHO Sjøfart gjør under overskriften «Havnehaiene».

Hurtigrutens angrep på havnene har delvis bygget på at Hurtigruten har hatt en feilaktig forståelse av lovverket. Kystverket har i den såkalte «Harstadsaken» bekreftet at Hurtigruten har hatt feil lovforståelse. Misforståelsen er vesentlig for de krav og påstander Hurtigruten har framsatt overfor havnene.

Hurtigruten bygger også på den misforståelse at det enkelte rederi har krav på særlig framforhandlet avtale med den enkelte havn. Noe slikt har havnene ikke anledning til, da det vil bryte med det likhetsprinsipp havnene må holde seg til. Det er heller ikke riktig at Havneforeningen eller noen havner mener at et rederi skal faktureres høyere dersom rederiet mottar betaling fra det offentlige for et tjenestekjøp. NHO Sjøfart har her misforstått. Hurtigruten har tvert imot hatt gode rabatter i mange havner gjennom mange år fordi Hurtigruten er en stor kunde, og gis «storkunderabatt»

Hurtigruten mener også at alle havner skal skjæres over en kam hva gjelder fordeling av kostnader i havnens regnskap. Dette er misforstått. Det er individuelle forskjeller mellom havnene, og det avspeiler seg også i hvordan den enkelte havn beregner sine avgifter og vederlag, selv om alle havner følger det samme regelverk. Ordtaket; har du sett ei havn, så har du sett ei havn, gjelder fortsatt.

Hurtigruten startet sitt massive angrep i begynnelsen av 2014. På tross av at Hurtigruten har brukt betydelig ressurser på å finne påståtte feil hos havnene, har Hurtigruten hittil ikke gått til det skritt å reise søksmål mot andre enn Stranda kommune. Dette viser at det ikke er grunnlag for en slik generell og dramatisk hypotese som Hurtigruten bygger sitt angrep på. Heller ikke er det grunnlag for å beskylde havnene for å være «haier», slik NHO Sjøfart gjør.

Havnene mottar ingen subsidier med unntak av små havner, hvor den enkelte kommune må gå inn og subsidiere drift og investeringer fordi inntektene ikke er store nok til å dekke utgiftene. Stortinget har bestemt som utgangspunkt at havnene skal finansieres av brukerne. Dette i motsetning til for eksempel veiene. Realiteten er at det i de fleste havner ikke er skipsanløp nok til å dekke kostnadene med kai og infrastruktur for skipene. Kostnadene med drift og utbygging av kaiene, må derfor subsidieres av andre inntekter havnene har, så som utleie av bygninger og så videre.

Det er et grunnleggende prinsipp at de offentlige havner ikke har noen eier som kan ta penger ut av havnekassen og bruke til andre formål. De penger som kommer inn i havnekassen fra brukerne og andre leietakere, blir derfor i sin helhet brukt til vedlikehold og utvikling av havnen, til beste for rederiene og andre brukere.

Havnene tilstreber å etterleve regelverket for avgifter og vederlag, og ønsker å likebehandle rederiene. I den grad det er gjort feil ved beregningen av avgifter og vederlag, skal selvsagt den enkelte havn gjøre de korrigeringer som regelverket krever. Havneforeningens inntrykk er at medlemmene også innstiller seg på det. Havneforeningen håper at tvisten mellom Hurtigruten og havnene snart kan avblåses, når begge parter får gjort sine beregninger og korreksjoner.

Arnt-Einar Litshiem, Norsk Havneforening