Aktuelt
06.11.17
Drammen Havn på skinner

Drammen havn er igjen tilbake med container-tog etter at jernbanesporet har vært stengt siden 2015. Green Cargo vil kjøre to ukentlige avganger til alle destinasjoner i landet.
29.10.17
-Kystbevilgningene flates ut mens de øker for vei og bane

Direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim, deltok i høring om Statsbudsjettet 2018 til Transportkomiteen i deres åpne høring i dag. De fokuserte på at mens bevilgningene øker generelt, flates de ut på kyst og havneområdene. Les hele høringssvaret her.
29.10.17
-Staten gir og staten tar - havnefusjoner og reglene om dokumentavgift

Norske Havner deltok nylig i høring med Stortingets finanskomité om statbudsjettet 2018, Arnt-Einar Litsheim, direktør i Norske Havner, tok opp en sentral utfordring for havnesamarbeid: dokumentavgiften. Les hele høringssvaret her.
Sjekk ruter på:

- Variasjoner i avgifter og vederlag er naturlig

Jan. 29 2017
Dette skriver Arnt-Einar Litsheim, direktør i Norsk Havneforening, i et leserbrev i Kystrederienes Fraktemann. Lesebrevet var et svar til publikasjonens første utgave i 2016 hvor havner var et sentralt tema.

​- Det er med undring jeg leser siste utgave av Fraktemannen, hvor havnene fremstilles som grådige, tilfeldig drevet og lite effektive.

Havne-Norge er forskjellig, noe som innebærer variasjoner. Her skiller ikke havnene seg fra andre næringsdrivende. Havnene skal ha dekket sine kostnader ved de forskjellige leieinntekter, vederlag og anløpsavgift. Når det gjelder anløpsavgift skal prisen være på et nivå som gjør at inntekter og utgifter skal være like i et 3 til 5 års perspektiv.

På vederlagssiden følger havnene hovedregelen om kostnadsdekning med et påslag for fremtidige investeringer. Investeringer som kommer de sjøfarende til gode i form av bedre service mm. I henhold til dagens lov betales det ikke ut avkastning av havnedriften. Den brede godsanalysen og Oslo Economics rapport om konkurransesituasjonen påpekte at havnene kryssubsidierer fra land til sjø. Dette momentet er helt fraværende i artikkelen i Fraktemannen.

Havnene må dekke sine egne kostnader. De dekkes verken av kommunen eller staten.

Dommen i Bodø er ikke rettskraftig og er anket inn for lagmannsretten. En bør avvente rettskraftig dom før en drar for raske konklusjoner. Vi ser imidlertid at en samlet rederinæring står sammen om den. Men dersom dommen blir rettskraftig, vil prisene i norske havner kunne øke. Rederinæringen har derfor neppe noe å tjene på at dommen blir stående.  Måten Bodø havn har beregnet prisene på, er for øvrig lik hva havnene var pålagt etter den gamle havne- og farvannsloven. Denne beregningsmåten er i stor grad sammenfallende med hva som gjøres i andre land. Måten Bodø havn beregner kaivederlagene på er lik i flere andre havner. Blir dommen rettskraftig så må også disse havnene på hvordan de beregner sine inntekter.

Når det gjelder ISPS regelverket og praktiseringen rundt dette, kan variasjonene skyldes forskjell i de utarbeidede sårbarhetsvurderingene som havnene er pålagt å utføre for å kunne lage sikringsplaner. Både sårbarhetsvurderingen og havnesikringsplanene skal godkjennes av Kystverket, samtidig som Kystverket skal kontrollere at disse følges.

Det er riktig, som det fremkommer av artikkelen, at havne- og farvannsloven skal revideres. Et eget lovutvalg er nedsatt med representanter fra den maritime næring. Det er hele loven som er gjenstand for gjennomgang, deriblant farvannsforvaltning, havnebegrepet, organisasjonsform og havnekapital. Et viktig moment er våre internasjonale forpliktelser og at havnevirksomheten driver i overenstemmelse med statsstøtteregelverket.

Kystverket har iverksatt tilsyn av norske havners innkreving og grunnlag for anløpsavgift. Dette er helt i tråd med dagens havne- og farvannslov. Det er gjennomført tilsyn i Kristiansund og Nordmøre havn, hvorav konklusjonen er at havna skal tilbakeføre et betydelig beløp til avgiftsområde. Vedtaket er påklaget til Samferdselsdepartementet. Norsk Havneforening mener at Kystverket har anlagt en for restriktiv tolkning av havne- og farvannsloven. Vi er usikker på om lovgiver er klar over hvilken betydning en slik tolkning kan ha for fremkommelighet og sikkerhet langs kysten. Brukerne og innbyggerne forutsetter at havna har orden i farvannet. Våre tilbakemeldinger peker i retning av at Kystverket så langt ikke følger opp sitt ansvar i seilingsledene. Lovrevisjonen vil forhåpentligvis trekke denne grensen, inntil videre må vi forholde oss til dagens regelverk, inklusive Kystverkets egen veileder på området.

Arnt-Einar Litsheim, direktør i Norsk Havneforening

Se hele leserbrevet, med et svar fra Kystrederiene her: Fraktemann-des-2016-lowres.16.pdfFraktemann-des-2016-lowres.16.pdf