Aktuelt
06.11.17
Drammen Havn på skinner

Drammen havn er igjen tilbake med container-tog etter at jernbanesporet har vært stengt siden 2015. Green Cargo vil kjøre to ukentlige avganger til alle destinasjoner i landet.
29.10.17
-Kystbevilgningene flates ut mens de øker for vei og bane

Direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim, deltok i høring om Statsbudsjettet 2018 til Transportkomiteen i deres åpne høring i dag. De fokuserte på at mens bevilgningene øker generelt, flates de ut på kyst og havneområdene. Les hele høringssvaret her.
29.10.17
-Staten gir og staten tar - havnefusjoner og reglene om dokumentavgift

Norske Havner deltok nylig i høring med Stortingets finanskomité om statbudsjettet 2018, Arnt-Einar Litsheim, direktør i Norske Havner, tok opp en sentral utfordring for havnesamarbeid: dokumentavgiften. Les hele høringssvaret her.
Sjekk ruter på:

-Kystbevilgningene flates ut mens de øker for vei og bane

Oct. 29 2017
Direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim, deltok i høring om Statsbudsjettet 2018 til Transportkomiteen i deres åpne høring i dag. De fokuserte på at mens bevilgningene øker generelt, flates de ut på kyst og havneområdene. Les hele høringssvaret her.
Norske Havner registrerer at i forslaget til nytt statsbudsjett flates bevilgningene til kyst og havn ut, mens bevilgningene til vei og bane økes kraftig. På en del sentrale poster ser vi faktisk en kraftig reduksjon i overføringene til kyst. Dette står i grell krontast til den satsningen (verbalt) som er blitt sjøtransporten til de de siste årene.

Norske Havner er glad for at ordningen med rederistøtte videreføres også for 2018. Vi mener likevel at ordningen bør styrkes utover forslaget i budsjettet. Ordningen har vist seg å fungere etter intensjonene (2,7 mill tonn overføring/22 500 årlige lastebiltransporter på en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim).

Norske Havner er stort sett fornøyd med det arbeidet Kystverket gjør innenfor farleder og navigasjonsinnretninger. Norge er i europeisk sammenheng i fornt i forhold til arbeidet med digitalisering her, Arbeidet med å få på plass ny havneinfrastruktur i Longyearbyen og Stad Skipstunnel må prioriteres. Når det gjelder sjøtrafikksentralene mener vi at disse bør fullfinansieres av Staten på lik linje med vegtrafikksentralene på land. En prater om harmonisering mellom transportformene, men lite gjøres. Dette er en «lavt hengende frukt» som det bør være lett å gjennomføre.

Norske Havner konstaterer at ordningen med tilskudd til havnesamarbeid videreføres og faktisk økes i forslaget til budsjett for 2018. Ordningen har nå vedvart noen år og skal evalueres til neste år. Norske Havner er enige med Kystverket at ordningen har hatt en fin effekt og nok bidrar til et bedre tjenestetilbud i de havnene som har gjennomført prosjekter. Vi registrerer imidlertid at reglene om dokumentavgift er en stor hindring for de havner som ønsker å slå seg sammen (fusjonere). Beregninger foretatt i Helgeland Havn eksempelet viser at havna må betale 10 ganger mer i dokumentavgift enn støtten gitt gjennom denne ordningen. Norske Havner mener at havnene bør få fritak (primært) eller at ordningen med havnesamarbeid økes i tråd med de faktiske kostnadene havnene har til fusjon.

Norske Havner registrerer at Kystverket gjennom dette budsjettet er i ferd med å tilpasse seg til at fiskerihavnene overføres til de nye fylkeskommunene. Støtten til kommunale fiskerihavner halveres. Vi mener at satsningene på «havrommet» samsvarer dårlig med satsningen her. Bevilgningene bør opprettholdes og vi mener videre at fiskerihavnene bør forbli på statlige hender.

I forbindelse med arbeidet med ny havne- og farvannslov er spørsmålet om liberalisering av havnekapital kommet opp igjen. Norske Havner konstaterer at utredninger som «godsanalysen» og «EXPORT» konkluderer med at havnekapitalen bidrar til at gods velger sjøveien. Havnekapitalen gjør også at «prisene» holdes nede og gjør at norske havner sammenlignet med øvrige havner i Norden er vesentlig billigere. Norske Havner mener at reglene om havnekapital bør fortsatt skjermes. Havnene trenger denne «finansielle muskelen» til å utvikle og vedlikeholde nødvendig infrastruktur.