Aktuelt
06.11.17
Drammen Havn på skinner

Drammen havn er igjen tilbake med container-tog etter at jernbanesporet har vært stengt siden 2015. Green Cargo vil kjøre to ukentlige avganger til alle destinasjoner i landet.
29.10.17
-Kystbevilgningene flates ut mens de øker for vei og bane

Direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim, deltok i høring om Statsbudsjettet 2018 til Transportkomiteen i deres åpne høring i dag. De fokuserte på at mens bevilgningene øker generelt, flates de ut på kyst og havneområdene. Les hele høringssvaret her.
29.10.17
-Staten gir og staten tar - havnefusjoner og reglene om dokumentavgift

Norske Havner deltok nylig i høring med Stortingets finanskomité om statbudsjettet 2018, Arnt-Einar Litsheim, direktør i Norske Havner, tok opp en sentral utfordring for havnesamarbeid: dokumentavgiften. Les hele høringssvaret her.
Sjekk ruter på:

- Fiskerihavnene må forbli i statlige hender

Oct. 29 2017
Det skriver direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim og leder av Norges FIskarlag, Kjell Ingebrigtsen i et felles brev.
- I regionmeldingen tar Regjeringen til orde for at fiskerihavnene skal overføres til de nye regionene/fylkeskommunene fra 2020. Norske Havner mener at dette er korttenkt, og at fiskeriinteressene over tid vil bli skadelidende. Det vil være stor risiko for at nasjonale interesser (en verdiskapende næring) må vike for lokale interesser (boliger og kontorer). Grunnleggende infrastruktur er bygd opp gjennom post 30/60 midler. Faller disse bort vil også satsningen langs vår kyst stå i fare!

- Forslaget innebærer at ansvaret overføres fra Kystverket til de «nye regionene». Med oppgavene følger ikke nødvendigvis finansieringen. En legger opp til en rammestyring og ikke øremerkede tilskudd som i dag. Norske Havner er redd for at dette innebærer at fiskeriinteressene vil bli nedprioritert. Det blir en kamp mellom fiskeriinteresser og skole og vei.
Norske Havner og Norges Fiskarlag er redd at fiskeriinteressene blir taperen.

- Denne utviklingen står i en viss kontrast til den utviklingen som er beskrevet i Regjeringens egen havstrategi. Her fremheves sjømatsnæringens nåværende og fremtidig betydning. Skal en lykkes med å følge opp disse ambisjonene må en satse på fiskerihavner. Videre må en sikre utvikling og kompetanse innenfor området. Dette er i dag ivaretatt av et faglig miljø i Kystverket. Vi er redd for at dette miljøet vil forvitre. Den som vil sitte igjen med «svarteper» er fiskeriinteressene og havner lang vår langstrakte kyst fra Kirkenes i nord til Egersund i sør. Men til slutt er det storsamfunnet som vil tape i form av nedgang i verdiskapning, arbeidsplasser og skatteinntekter.

- Rammebetingelsene må være der, da får vi med oss flinke innovative fiskere, og ungdom vil satse i næringen. Det vil skape, bære og utvikle denne næringa videre. I dette bildet er også infrastrukturen på land. Norsk fiskerinæring er ei næring som må og skal ha fokus på fremtiden. Fremtiden ligger i havets ressurser og mulighetene er mange og de må vi benytte oss av. Samfunn og aktivitet langs kysten, hva hadde den vært uten fiskerinæringen?

- Vi tror at den beste utviklingen ligger i en sentral og felles forvaltning og et godt samarbeid med de lokale og regionale leddene, slår Litsheim og Ingebrigtsen fast.​