Presseklipp
Sjekk ruter på:

Historie​​

Havnefogdenes Landsforening 1918-1989

Norsk Havneforening 1989-2000

Kilde: "Havnepolitikk og trafikkhavner – Administrative ledere 1980-2000" av Ottar Grøtte

Historien om Havnefogdenes Landsforenings start og virksomhet frem til 1983 er godt beskrevet i Niels Olsens bok "Havnefogdenes Landsforening 1918-1983". Etter et solid detektivarbeid fant Niels Olsen frem til en del fakta om foreningens tilblivelse. Hvem som fikk ideen til å starte foreningen, er ukjent, men i et brev datert 16. oktober 1918 fra havnefogd S. Stephensen i Kristiania til landets havnefogder heter det:

 "​Nærværende for at meddele Dem at Havnefogdenes Landsmøte avholdes paa Kristiania Børs mandag EM, den 28.oktober kl. 5 – sal C."

Dette ble stiftelsesdagen for Havnefogdenes Landsforening. Allerede fra starten hadde foreningen 30 medlemmer. Det ble holdt landsmøter nesten hvert år til og med 1938.Grunnet krigsutbruddet ble det ikke holdt landsmøter igjen før i 1946. Det var da bare 22 medlemmer i foreningen – årsaken var at 15 havnefogdstillinger på det tidspunktet var ledige, samt at to havnefogder var avskjediget grunnet unasjonal holdning. Dette skal ha hørt til unntaket. De fleste havnefogder under krigen var knyttet til en eller annen illegal organisasjon – ofte som lokale agenter for det britiske Secret Intelligence Service . SIS. SIS innhentet opplysninger om skipstrafikken langs norskekysten. Flere av fogdene ble arrestert av tyskerne – og utsatt for tortur av Gestapo.

Etter krigen arbeidet foreningen jevnt og trutt med viktige havnesaker til beste for landets havner og for norsk sjøtransport. Alle havnefogder var medlemmer av foreningen, men ikke alle hadde anledning til å møte på alle landsmøter. Foreningen hadde ingen medlemsavis, men enkelte av de tjenestegjørende formenn sendte ut bulletiner og annen informasjon om styrets arbeid. Vanlig var det også at det ble sendt ut referat fra landsmøtet.

Havnenes talerør

Havnefogdenes Landsforening ble opp gjennom årene benyttet av myndighetene som høringsinstans i en rekke saker av både faglig og politisk art.

Etter oppløsningen av Havneutvalget i Norske kommuners Sentralforbund, og "sammenbrudd" av de tre Havneregioner, fikk Havnefogdenes Landsforening i stadig større grad rollen som havne-Norges talerør i alle slags havnesaker. Departement og direktorat sendte saker ut på høring – og Havnefogdenes Landsforening var en av høringsinstansene. Foreningen var i slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene den mest representative høringsinstans i havne-Norge. Det falt derfor enkelte havnepolitikere tungt for brystet at de ikke fikk være med i foreningen – foreningens vedtekster hindret dét. Det skal heller ikke ha vært særlig ønskelig fra medlemmenes side. Det ble sagt at i enkelte havner ble havnefogden nektet å reise til landsmøtene på havnekassens regning hvis ikke foreningens vedtekter ble endret til å åpne for medlemskap for politikerne.

Ingen selskapsklubb

Havnefogdenes Landsforening ble som følge av navnet ofte forvekslet med en fagforening for havnefogder. Denne forvekslingen gjorde at enkelte havnestyrer oppfatter foreningen som en selskapsklubb for havnefogder, hvilket igjen bidro til en reservert holdning ovenfor foreningen og dennes arbeidsformål. Styret fremmet av den grunn et forslag for landsmøtet i Narvik i 1988 om navnebytte. Først var det foreslått Norske Havners Landsforening. Saken ble behandlet under Landsmøtet i Narvik, og det førte til livlig diskusjon om både foreningens navn og dens vedtekter. Saken ble utsatt, og styret fikk i oppdrag å arbeide videre med saken frem mot Landsmøtet 1989. Styret besluttet å oppnevne et utvalg, og dette utvalget ble ledet av havnefogd Ottar Grøtte fra Molde.

Nøye vurderinger som utvalget gjorde, kom frem til at den da snart 60 år gamle Havnefogdenes Landsforening hadde fungert bra, og foreningen etter hvert hadde opparbeidet seg et godt omdømme som et seriøst forum for behandling av havnesaker. En hadde inntrykk av at den som et fagorgan var blitt respektert av havnestyrer, Kystdirektoratet, Fiskeridepartementet og andre, skriver Ottar Grøtte.

Nøye utredet

Utvalget behandlet flere modeller til forening – og utvalget diskuterte arbeidsoppgaver, medlemskap, økonomi, styre, sekretariat og annet. Utvalget samlet seg om en modell som var en direkte arvtaker etter Havnefogdenes Landsforening – en rent faglig forening som arbeider for fremme av faglige interesser til beste for landets trafikkhavner.

Utvalget vurderte om det politiske elementet i havnestyrene skulle kunne oppnå medlemskap. Utvalget så fordeler med dette, eksempelvis fordi det sannsynligvis ville gi større politisk gjennomslagskraft. Utvalget fant imidlertid at det faglige elementet skulle veie tyngst – og utelukket derfor politisk medlemskap.

Øverste havneledelse

Utvalget vurderte også om andre arbeidstakere i havnene skulle gis anledning til medlemsskap – eksempelvis havneingeniører, havnekapteiner, økonomisjefer og andre. Utvalget slo fast at disse kunne bidra til mange positive forhold i faglig sammenheng. Utvalget fant imidlertid ut etter en samlet vurdering at det kun var havnens øverste administrative leder som kunne opptas som medlem. De tre havnekapteinene som allerede var medlemmer fikk beholde sitt medlemsskap så lenge de fungerte i den stilling som i sin tid ga anledning til medlemsskap.

Utvalget konkluderte med at et antall arbeidstakere blant havneingeniører, havnekapteiner og økonomisjefer skulle gis anledning til å delta på landsmøtene med tale og forslagsrett.

Utvalget foreslo å ansette sekretær i 25 prosent stilling, og dennes oppgaver skulle være å føre korrespondanse, utrede saker, fremme forslag til vedtak, være i nær kontakt med styret og informere medlemmene om styrets arbeid og beslutninger.

Navnebytte

Utvalget foreslo navnet: NORSK HAVNEFORENING

Utredningen, ledet av Ottar Grøtte, var såpass utførlig og gjennomarbeidet at landsmøtet i Fredrikstad i 1989 enstemmig vedtok forslaget til foreningens vedtekter.

I styremøte 15. oktober 1990 ble Arne Fuglum valgt som sekretær for Norsk Havneforening. Sammen med sin kone Solveig fungerte han som sekretariat frem til årsskiftet 1994-95.

Da Norsk Havneforbund ble etablert i 1994 – og overtok en del av havneforeningens virksomhet – falt behovet for sekretær i foreningen delvis bort. Fuglum ble engasjert som sekretariat for Norsk Havneforbund.

Aktive havner

Ved inngangen til nytt tusenår, hadde Norsk Havneforening god oppslutning. En opptelling gjort et halvt år tidligere, viste 52 aktive medlemshavner representert ved sine administrative ledere samt syv assisterende havnedirektører eller havnekapteiner.

Foreningen hadde ved tusenårsskiftet ett æresmedlem: Niels Olsen, tidligere havnefogd i Kristiansand. Olsen ble utnevnt som æresmedlem i 1980.



Historikk
Landsmøte-oversikt
4-02-2010 11:30
Les mer
Foreningens ledere
18-08-2006 11:00
Les mer